Nettlageren finansieres av våre lesere. Dersom du kjøper noe gjennom våre linker vil vi motta provisjon. Les mer om vår research-metodikk
En IP-adresse er en unik adresse som har til hensikt å identifisere en enhet på et nettverk. Dette kan være på internett eller det lokale nettverket (eksempelvis bedrifts/hjemmenettverket). Forkortelsen IP står for ‘Internet Protocol’, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på hva du bør vite om IP-adresser.
I praksis er IP-adresser det som gjør kommunikasjon mellom ulike enheter mulig. IP-adressen inneholder nemlig informasjon om lokasjon, noe som gjør det mulig for enheten å sende og motta informasjon over nett. Som de fleste vet, er internett et sammensydd nettverk av ulike enheter, og IP-adresser er det som gjør informasjonsflyten mulig.
Hva er en IP-adresse?
Kort forklart er en IP-adresse en sekvens med tall og punktumer. Hver IP-adresse består av fire server med tall som strekker seg fra 0 til 255. Eksempelvis kan en IP-adresse se slik ut; 192.158.1.38. Hvert tall kan være fra 0 til 255, noe som betyr at den laveste er 0.0.0.0 og den høyeste verdien av en IP-adresse kan være 255.255.255.255.
IP-adresser er ikke tilfeldig tildelt, men er knyttet til ulike enheter og domener. Dette er kontrollert av Internet Assigned Numbers Authority (IANA) en avdeling av den amerikanske organisasjonen Internet Corporation For Assigned Names and Numbers (ICANN). De fleste har hørt om denne organisasjonen knyttet til domeneregistrering.
Organisasjonen har nemlig som oppgave å sikre at de ulike protokollene for internett følges, samt at internett forblir tilgjengelig for alle. Når du kjøper et domene hos eksempelvis one.com eller Domeneshop, vil den aktuelle leverandøren betale en avgift til ICANN for å registrere domenet i sin database. Deretter knyttes det en IP-adresse til det aktuelle domenet slik at man finner det på nett.
Hvordan fungerer en IP-adresse?
En grunnleggende forståelse for hvordan IP-adresser knytter internett sammen kan være greit å ha. Dette vil gjøre det enklere å forstå hvorfor en enhet ikke kobler seg til, samt hvordan du kan feilsøke tilkoblingen din raskere.
Det første du bør vite er at Internett protokoller (IP) fungerer på samme måte som alle andre språk. Enhetene kommuniserer gjennom bestemte retningslinjer for hvordan informasjon skal utveksles. Alle enhetene finner, sender og utveksler informasjon med andre enheter på nettverket ved hjelp av disse retningslinjene.
For å illustrere prosessen som skjer i bakgrunnen har vi valgt å liste den opp slik:
- Det første som skjer er at enheten din kobler seg til internett gjennom et nettverk som har tilgang til internett (eksempelvis hjemme WiFi eller bedriftsnett).
- Dette nettverket vil gi deg tilgang til internett. Hjemme er dette gjerne internettleverandøren din som gjør denne jobben.
- Enheten du benytter deg av får tildelt en IP-adresse fra nettverket slik at den blir identifiserbar på internett.
- Deretter vil aktiviteten din gå gjennom internett leverandøren som deretter sender data tilbake til din enhet. Eksempelvis; når du besøker en nettside – vil denne dataen sendes fra internett (serveren) tilbake til internettleverandøren din. Deretter bruker internett leverandøren din den aktuelle IP-adressen for å sikre at denne dataen sendes videre til den riktige enheten.
- Selv om en IP-adresse i teorien er statisk, så kan den endres ved et par anledninger. Dette skjer blant annet dersom du skrur av og på routeren din, eller om du tar kontakt med internettleverandøren og ber om en ny en. Du kan da tildeles en ny IP-adresse utstedt av internett leverandøren.
- Det samme skjer dersom du er på farten utenfor ditt vanlige nettverk. Eksempelvis vil en WiFi tilkobling på flyplassen, hotellet, barnehagen eller kafféen tildele deg en ny, imidlertid IP-adresse fra sitt eget nettverk.
Som vi nettopp nevnte finner det anledninger der man får tildelt en ny IP-adresse på farten, noe som også betyr at det finnes ulike typer IP-adresser. Vi skal nå se nærmere på de ulike typene IP-adresse slik at du bedre kan forstå prosessen.
Ulike typer IP-adresser
Det er finnes flere ulike typer IP-adresse og det er nettopp disse vi skal se på nå. Du trenger ikke pugge disse utenat, men det er greit å ha en forståelse for at en IP-adresse ikke bare er en IP-adresse. De ulike typene vi kan dele det inn i er som følger:
Forbruker IP-adresser
Hvert individ eller bedrift som har tilgang til internett gjennom en internettleverandør har to ulike IP-adresser. De har sin egen private IP-adresse og en offentlig IP-adresse. Disse to relaterer til hvilken nettverkslokasjon det er snakk om. En Privat IP-adresse er adressen innad på det lokale nettverket, mens den offentlige er adressen som vises offentlig på nett.
Privat IP-adresse
Når vi snakker om private IP-adresser er det innad på det aktuelle nettverket vi referer til. La oss ta utgangspunkt i nettverket du har hjemme i boligen din. Her vil hver enhet tilkoblet ditt WiFi ha sin egen IP-adresse. Dette inkluderer smart TV-er, robotstøvsugere, Bluetooth høyttalere, nettbrett, datamaskiner osv. Alle tildeles en egen IP-adresse slik at routeren (som knytter alle opp mot internett) har muligheten til å identifisere de ulike partene som ferdes på nettverket ditt. Her kan du se hva din Ip-adresse er.
Offentlig IP-adresse
Til motsetning fra Privat IP-adresse er en offentlig IP-adresse identifikasjonen for hele nettverket ditt. Denne blir du tildelt av din internettleverandør, og har til hensikt å identifisere nettverket ditt i kommunikasjon med internett. I praksis er dette IP-adressen til routeren din som deretter formidler data videre til ulike enheter gjennom private IP-adresser.
Ulike typer offentlig IP-adresse
For å gjøre det enda mer komplisert, kan vi dele inn offentlige IP-adresser i to ulike underkategorier. Her snakker vi gjerne om dynamiske og statiske IP-adresser. Vi skal se litt nærmere på hva forskjellen på disse egentlig er.
Dynamisk IP-adresse
Dette er den vanligste typen IP-adresse og er gjerne den typen hjemme routeren din får tildelt. Her kjøper en internettleverandør et stort antall IP-adresser for deretter å tildele de til forskjellige kunder. Jevnlig blir denne tildelingen endret slik at man får en ny IP-adresse regelmessig. Hensikten med dette er å gjøre det vanskeligere for uvedkommende å få tilgang til nettverket ditt med en gammel IP-adresse.
Statisk IP-adresse
Det motsatte av en dynamisk IP-adresse er en statisk IP-adresse. Dette er adresser som forblir de samme for hele varigheten til målet. Denne typen IP-adresse er gjerne tildelt servere, nettsider og e-postkontoer, da det er lite hensiktsmessig å endre adressen på disse. Du kan jo selv forestille deg hvor vanskelig det hadde vært å finne frem på nett, dersom alle nettsidene vi bruker til daglig jevnlig skiftet adresse. Det samme gjelder for kommunikasjonsservere for e-post, der en endring i IP-adressen fort kan føre til at en e-post hadde havnet hos feil mottaker. For å unngå dette er det noen nettsider og tjenester som får en statisk IP-adresse, ikke en dynamisk adresse.
Oppsummering
IP-adresser er en essensiell del av hvordan internett fungerer, og vi har derfor sett nærmere på hva du bør vite om disse adressene. I denne guiden har vi tatt en introduksjon til hva en IP-adresse egentlig er, samt hvordan disse adressene knytter internett sammen. Vi har også gjennomgått de ulike typene IP-adresser som eksisterer, samt hva som gjør disse forskjellig fra hverandre. Målet med denne guiden var å gi en introduksjon til et emne som fort kan fremstå svært komplisert, men som egentlig ikke trenger å være det. Vi håper du har fått utnytte av denne guiden og en bedre forståelse for hva som skjuler seg bak en nettside.
