Hva er et domene?

Nettlageren finansieres av leserne våres. Dersom du kjøper noe gjennom våre lenker kan de hende at vi tjener en liten sum. Dette påvirker på ingen måte våre vurderinger. Les mer om vår research-metodikk

En nettside består av flere viktig elementer, men et domenenavn er uten tvil en av de viktigste. Imidlertid er det også en av de mest oversette elementene. Vi stiller derfor de viktige spørsmålene, hva er et domene – og kanskje enda viktigere; hvordan velger du et bra domene? For å gi en rask introduksjon til dette viktige emnet har vi satt sammen denne guiden. 

Uansett om du ønsker å lansere en nettbutikk eller starte din egen blogg, vil et domene være en viktig del av prosjektet ditt. Du bør derfor ha en god forståelse for hva et domene innebærer, hvilke muligheter som finnes og ikke minst hvorfor du trenger et. 

Et godt domene vil nemlig ikke bare påvirke hvordan man finner nettsiden din, men vil også raskt bli en del av merkevaren din. I tillegg krysser et domene over i markedsføringen, brukervennligheten og ikke minst førsteinntrykket til nettsiden din. På grunn av dette – samt en rekke andre elementer du snart vil oppdage, er et domene uten tvil viktig. Men før vi går nærmere inn på disse områdene, la oss starte med det mest grunnleggende. 

Hva er et domene?

Kort fortalt er et domene den adressen noen taster inn i nettleseren for å besøke nettsiden din. Med andre ord er dette din unike adresse på internett – en adresse som ikke kan kopieres eller endres underveis. Et eksempel på dette er nettlageren.no som er vår unike URL eller domene. 

I den spede begynnelsen av internett var det nemlig IP-adresser som ble brukt for å besøke en nettside. Dette var tall fra 0 til 255 i en bestemt frekvens. Imidlertid var disse godt egnet for datamaskiner som surfet på nett, men litt vanskeligere å holde styr på for mennesker. Derfor ble domener skapt som et brukervennlig alternativ for oss mennesker. De fleste vil nemlig være enige at det er langt enklere å huske et domenenavn, fremfor en lang liste med tall for hver nettside. 

Eksempelvis vil de fleste av oss huske Google.com når vi ønsker å søke opp noe, men de færreste hadde husket 172.217.3.196 – tallene som er den faktiske adressen til Google på nett. Når det er sagt, så er det viktig å kjenne til at domenenavnet bare er en del av URL-en vår. Vi skal derfor se litt nærmere på hvordan en URL er bygget opp. 

Som vi allerede har nevnt, er nettlageren.no vårt domene på nett. Imidlertid består den fullverdige adressen av https://nettlageren.no. Her utgjør https:// protokollen vi ønsker å gjennomføre, altså besøke en nettside. nettlageren er navnet, og .no er utvidelsen for norske nettsider. Domenenavnet vårt er dermed nettlageren.no. 

Hvordan fungerer domener?

Internett er et virvar av datamaskiner, servere, mobiltelefoner og nettbrett som alle er koblet sammen. Hver av disse enhetene identifiseres av andre maskiner ved hjelp av en IP adresse. Det er denne adressen de benytter for å sende, motta og finne informasjon på nett. Som vi tidligere har nevnt, er domenet bare en forenklet versjon av IP-adresser. Disse ble skapt etter hvert som internett ble utvidet, og vi mennesker trengte en enklere måte å entre nettsider på. 

Et domene er derfor en adresse i tekstformat, som er knyttet til den underliggende IP-adressen for en bestemt nettside. Her kommer domenenavnsystemet inn i bildet. Når du skriver inn et domenenavn i nettleseren din, vil nemlig en datamaskin gjøre dette om til tall igjen. Dette skjer gjennom en såkalt DNS (Domain name system) som er et system som gjør domenenavn om til lesbare tall for en datamaskin. 

Dette systemet blir kontrollert av ICANN og kan i praksis anses som en telefonkatalog for datamaskiner. I praksis er ICANN databasen et system der datamaskiner kan søke opp domenenavn, for deretter å finne riktig nummer (IP-adresse). For å få en bedre forståelse for hvordan dette systemet fungerer i praksis, skal vi se hvordan prosessen faktisk fungerer. 

  1. Du skriver inn et domenenavn i nettleseren din, eksempelvis nettlageren.no. 
  2. Dette skaper en forespørsel som sendes til en DNS server. 
  3. DNS serveren vil finne den serveren hvor nettsiden ligger og deretter den aktuelle IP-adressen.
  4. Serveren bruker deretter IP-adressen til å finne filene som ligger lagret, og sender disse tilbake til nettleseren i form av den faktiske nettsiden. 

Selv om dette på papiret er en relativt omfattende prosess som inkluderer opptil 6 ulike enheter, vil det sjeldent ta mer enn noen sekunder å gjennomføre. 

Forskjellen på domene og hosting

Både hosting og domene er viktig for nettsiden din, men det er noen merkbare forskjeller som de fleste ikke kjenner til. Derfor er det viktig å vite forskjellen på domene og hosting, slik at du bedre kan komme frem til de beste løsningene for din nettside. Ettersom domene og hosting gjerne er knyttet tett sammen, er det vanlig at disse leveres av den samme leverandøren. 

For å illustrere hvordan et domene og hosting samkjører, kan vi ta utgangspunkt i et leilighetskompleks. Hjemmesiden din vil utgjøre selve leilighetsbygget, og hver enkelt side utgjør en leilighet. Men for å bygge dette komplekset, vil du trenge en plass å sette opp bygningen på. Denne byggeplassen er det vi kaller for hosting. Her vil alle filene som utgjør nettsiden din lagres slik at andre kan finne dem. 

Imidlertid vil besøkende ha behov for å vite hvordan de finner bygningen din, og det er her et domene kommer inn i bildet. Et domene er praktisk talt adressen til nettsiden din, akkurat slik det ville vært med en bygning. Noe mange ikke tenker på, er nemlig at adressen til bygningen vår – i praksis er en forenkling av koordinater. Vi kunne egentlig bare sendt en invitasjon med geografiske koordinater, men det er langt enklere å finne frem med en adresse. Tilsvarende fungerer et domene som erstatning for en IP-adresse. 

Ulike typer domene

Selv om alle domener er knyttet sammen ved hjelp av DNS systemet, er dette systemet igjen delt opp i tre ulike strukturer. Vi deler derfor domener inn i tre ulike kategorier som alle har sine egne formål og hensikter:

Dette hierarkiet utgjør rammeverket for hvordan ICANN sin database for domener er fordelt på ulike nivåer. Vi skal nå se nærmere på hva de ulike nivåene innebærer. 

Top-level domain (TLD)

Når vi snakker om et domene er det gjerne top-level domain de fleste referer til. Dette er det som kommer etter domenenavnet ditt. TLDs eller utvidelse som det også kalles, er .com, .net, .no, .org osv. Disse benyttes for å gjenkjenne ulike selskaper, geografiske lokasjoner og formål. Foreløpig finnes det 1503 ulike TLDs tilgjengelig for registrering, og disse håndteres av ICANN systemet. .com er uten tvil det mest populære, og det finnes i dag 151 millioner .com domener registrert. 

Second-level domene (SLD)

Som vi allerede har snakket om, er et domene delt inn i flere nivåer. Når vi snakker om second-level domene, snakker vi om det som kommer rett før top-level domain (TLD). I vårt tilfele nettlageren.no, vil nettlageren være second-level domene og .no være vårt top-level domain. 

Third-level domene

Det siste nivået vi snakker om, er tredje nivå domener. Dette er det som kommer før second-level, og omtales gjerne som underdomene eller subdomene. Dersom vi hadde hatt en egen blogg på nettsiden vår, kunne et third-level domene eksempelvis vært blogg.nettlageren.no. Her vil blogg være tredje-nivå, nettlageren andre nivå og .no topp nivå.